Guttas Campus
-konferansen 2021
Konferansen retter søkelyset mot en sentral samfunnsutfordring i Norge: Mange unge gutter faller ut av skole, arbeids- og samfunnsliv.
Gjennom innlegg fra fagpersoner og praktikere fra ulike fagområder, og ikke minst fra gutta selv, skal vi belyse:
- Hvorfor er det flest gutter som har disse utfordringene?
- Hva er konsekvensene av dette?
- Hva kan vi gjøre med det?
Program
OSLO
Introduksjon av Guttas Campus-konferansen 2021
Hva har vi gjort, hva har vi lært og hva har vært lurt?
Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner
På slutten av ungdomsskolen gjør jenter det bedre enn gutter i nesten alle fag. Dette har en rekke mulige konsekvenser for fullføring av videregående opplæring, arbeids- og familieliv, psykisk helse og dødelighet videre i livet. Hva kan være årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og hva kreves for å motvirke disse?
Hva virker for gutter?
Temaet gutter og jenter kommer regelmessig på dagsordenen i media, og handler gjerne om at guttene gjør det dårligere enn jentene på skolen, og at de oftere får hjelp i skolen og av helse- og omsorgstjenestene. Guttene presterer dårligere i de fleste fag og de tilpasser seg dårligere elevrollen enn jentene. Debatten om kjønnsforskjeller i skolen ganske opphetet, og noen mener at de finnes en anti-læringskultur blant gutter. Så hva er det som får gutter til å fungere i skolen? Og er skolens undervisning og læringsmiljø tilpasset guttenes behov?
Utenforskap – Røtter, konsekvenser og mulige løsninger
I 1959 fortalte vinneren av norsk mesterskap i rock at engelsken kunne være en utfordring; på grunnskolen kunne man da velge mellom engelsk og sløyd, og som mange tok han sløyd. Muligheten var færre, men ord som utenforskap var ikke funnet opp. Det moderne kompetansesamfunn åpner muligheter – og krever kompetanse og utdanning. Ungdomstiden er en fase for kvalifisering. Utenforskap er endestasjonen for de som dropper ut, studier viser at hvis du ender opp i kategorien NEET- not in employment, education or training – blir du lett værende utenfor gjennom livsløpet. Utenforskap er ikke bare et problem for enkeltmennesker; utenforskap koster samfunnet enorme summer, presser velferdssamfunnets grenser og bidrar til ulikhet, urettferdighet og sosial ustabilitet. Utenforskap er gift for den enkelte og for samfunnet. Forelesningens perspektiv er utenforskapets røtter så vel som dets konsekvenser.
Psykisk helse er landets viktigste resurs. Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. De starter i ung alder. De kan forebygges. Hvorfor gjør vi det ikke?
Psykisk helse er landets viktigste ressurs. Den har vi tatt dårlig vare på. Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. Tre firedeler starter i ung alder. Først dominerer gutta. Så overtar jentene. Og de blir sjukere og sjukere, sier Folkehelseinstituttet. Men er det sant? Klart vi skal ha god behandling når vi er syke. Men vi kan ikke behandle oss ut av dette. Forebygging er eneste vei ut. Vi får et krasjkurs i forebygging. Og får se at det virker! Kan noen forklare hvorfor helsedepartementet bruker hele budsjettet sitt på behandling når vi faktisk kan forebygge at vanskene oppstår?
Barns oppførsel og motivasjon – voksnes ansvar
Trond har vært rektor på fem østkantskoler som alle har slitt med mobbing, adferd og skolemotivasjon. Hvilke grep er nødvendig for å snu en slik utvikling. Trond vil på bakgrunn av sin erfaring si litt om hvilke grep han opplevde at fungerte for disse skolene.
Unge voksne som verken går på skole eller jobber: Hvem er de og hva sier de?
De fleste ungdommer som ikke gjennomfører videregående skole kommer seg i jobb og klarer seg bra. Men noen blir værende utenfor utdanning og vanlig arbeidsliv en lang periode. Hva er ungdommenes egen forklaring? Omfattende forskning fra mange land viser at frafall i videregående skole påvirkes av fire hovedfaktorer: skoleprestasjoner, familiebakgrunn, skole-engasjement og skole-kontekst. Gro Hilde Ramsdal ved Institutt for vernepleie har sammen med andre forskere ved UiT, intervjuet de ungdommene som strever mest med å komme seg tilbake på sporet etter at de sluttet på videregående skole. Her forteller ungdommene om hvordan de selv opplever og forstår sine frafallsprosesser, prosesser som strekker seg fra barnehagen gjennom videregående og langt opp i 20årene. Ungdommenes beskrivelser er på noen måter overraskende, og de bidrar med litt andre innfallsvinkler enn funnene fra kvantitativ forskning.
Snakk for deg sjøl
I «Snakk for deg sjøl» får guttene snakke for seg selv og dele sine tanker, drømmer og refleksjoner. Det er et demokratisk prosjekt der deltagerne får oppleve at deres stemme er viktig for felleskapet. Guttene på camp har deltatt på kreativt skriveverksted og skrevet egne tekster og vi skal dele tekster og erfaringer fra verkstedet med publikum. Rebekka Brox Liabø er teaterfaglig skrivepedagog og har i 10 år arbeidet med å redusere frafall i videregående opplæring gjennom prosjektet «Snakk for deg sjøl».
Filmopptak |
Skråblikk på oppvekst
Leo er en innovativ, fryktløs og engasjert mediepersonlighet med mange års radio og TV-erfaring. Med en brennende sosial forpliktelse og utradisjonell tilnærming til både de store og små spørsmålene i livet, fortsetter Leo Ajkic å utfordre normer og flytte grenser.
Media
Kavlifondet presenterer Guttas Campus
Hva sier guttene?
Hva sier foreldre og lærere?